Tyrkiske tepper, også kjent som anatolske tepper, er kjent for sin skjønnhet, intrikate design og kulturelle betydning. Teppenes historie går flere tusen år tilbake i tid, og de er fullt ut sammenlignbare med sine persiske motstykker.
Teppene knyttes med den tyrkiske knuten, også kjent som Turkbaff- eller Ghiordes-knuten. Det er en dobbeltknute som gjør teppene sterkere og mer holdbare. Historisk sett har den tyrkiske teppeproduksjonen sine røtter og opphav i tyrkernes nomadestammer i Sentral-Asia. Disse nomadene laget vevde kelimtepper (Gilim) med det ene formål å fungere som gulvbelegg og beskyttende og varmende tilbehør til teltene de bodde i.
De første håndknyttede tyrkiske teppene ble knytt i byen Konya på 1200-tallet under Seljuk-riket. Med tiden spredte teppekunsten seg til andre områder, og tyrkiske tepper fra Konya (Iconium), Kayseri (Cesaria), Usak (Oushak) og Bergama (Pergamon) ble stadig mer populære. Disse teppene prydet palassene til europeiske dynastier i århundrer.
I dag pryder tyrkiske tepper fortsatt hjem og interiør over hele verden. Enten de henger på veggen eller pryder gulvet, er tyrkiske tepper et vitnesbyrd om den varige kunsten og håndverket i det moderne Tyrkia.